Vincent Voiture
| Vincent Voiture | |||
|---|---|---|---|
 Portrett av Philippe de Champaigne | |||
| Født | 24. feb. 1597[1][2][3][4] Amiens | ||
| Død | 26. mai 1648[1][5][2][3] (51 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent[6] | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Universitetet i Paris, Sorbonne Collège de Boncourt | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Frankrike[7] | ||
| Gravlagt | Église Saint-Eustache | ||
| Morsmål | Fransk | ||
| Språk | Fransk[8] | ||
| Medlem av | Académie française (1634–) | ||
| Periode | Klassisismen | ||
| Viktige verk | Q65154244, Q60853982 | ||
Vincent Voiture (født 24. februar 1597 i Amiens i Frankrke, død 26. mai 1648 i Paris) var en fransk poet og forfinet brevskriver i klassisismen, og et av de tidlige medlemmene av Académie française, det franske akademi.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Voiture var sønn av en rik vinhandler i Amiens, fikk en rik humanistisk utdannelse, og ble introdusert i hoff- og adelskretsene av en tidligere skolekamerat, grev Claude d'Avaux, en senere framstående fransk diplomat, til Gaston, hertug av Orléans, og fulgte ham til Brussel og Lorraine på diplomatiske reiser. Selv om han var en tilhenger av hertug av Orléans, fikk han gunsten til kardinal Richelieu, og ble en av de tidligste medlemmene av det nyopprettede franske akademi. Han mottok også utnevnelser og pensjoner fra kong Ludvig XIII av Frankrike og dronning Anna av Østerrike. Kongen ga ham blant annet en ansettelse som maitre d'hôtel ved det kongelige hoff.
Voiture utga ingenting i bokform, men hans poesi og hans elegante brev på prosa var mottatt med fryd i hoffkretsene, og kopiert, formidlet fra person til person, og beundret kanskje mer enn noe annet verk i samtiden. Hans siselerte sanger, rondeauer og sonetter «fikk både damer og herrer til å dåne av fryd».[9] Han var kjent som kretsen mest elegante brevskriver og hans samlede verker inneholder noe over 200 epistler til tidens mest fornemme herrer og damer, mest de siste, som nok skalv lett på hånden når de leste Voitures velberegnede formuleringer: «I mellomtiden vil jeg tenke på Dem, uten å vite hvem det er jeg tenker på, og når man spør meg hvem jeg sukker for, skal De ikke være bange for at jeg røper det, og De kan være sikker på at jeg aldri sier et eneste ord om Dem.»[9] Dette sitatet er riktignok til tenkt og fiktiv elskovsepistel, men tonen er karakteristisk og var nettopp den velformulerte forfinelse som han ble beundret for i samtiden.
Han hadde tidlig blitt introdusert i Hôtel de Rambouillet, den litterære salong til Madam de Rambouillet, hvor han raskt ble populær, særlig av de yngre; Madame de Rabouillets datter Julie d'Angennes kalte ham «dvergkongen». Hans kløktighet i finne på underholdning for de yngre medlemmene av sirkelen sikret ham popularitet, hvilket ikke var alvorlig truet før av Antoine Godeau, og rivaliseringen med Godeau opphørte først da Richelieu utpekte Godeau til biskop av Grasse.
På anmodningen av hertugen av Montausier bidro nitten poeter til manuskriptet Guirlande de Julie. Montausier bad de fremste poetene i samtiden, alle besøkende ved Hôtel de Rambouillet, om å skrive en madrigal hvor en blomst skulle synge lovsang til Julie d'Angennes. Julie fant det luksuriøse manuskriptet i sengen da hun våknet en morgen i 1641, men lot beileren vente ytterligere fire år før hun gikk med på å gifte seg med ham.[10] Voiture nektet derimot å delta.
I det presiøse selskap var Voiture en av kombattantene i den såkalte sonettekrigen, der et av hans dikt, tilegnet en viss Uranie, ble sammenlignet med et dikt av en annen i selskapet, Isaac de Benserade, til en annen ukjent, men over emnet Job. Et annen berømt stykke av Voiture av samme type, La Belle Matineuse, er mindre fortreffelig, men fortsatt mulig å verdsette, og Voiture sto fremst av skribenter av vers de société.
Forfatterskap
[rediger | rediger kilde]De stadig større krav som livet i den store verden stilte til Voiture, hindret ham uten tvil til på alvor å hengi seg sitt forfatterskap. Foruten noen ufullendte avhandlinger etterlot han seg bare en samling brev, skrevet til en mengde høyt rangerte personligheter, og en samling lyrikk bestående av elegier, stanser, sonetter og noen chansoner og rondeauer, som viste ham som dyktig versesmed. Han var særlig kjent for sin leilighetsdikting.
Men det er særlig som prosaforfatter som Voiture har hatt betydning for det franske språk, i første rekke ved sine av samtiden beundrede Lettres. Disse var av innhold ganske betydningsløse, men med den lette og tiltalende form som utmerker dem tjente de som forbilde for en mønsterverdig brevstil. Hans prosabrev er fylt med livlig vittigheter, og i en del tilfeller, som brevet om Richelieus politikk, brev LXXIV, viser betydelig politisk gjennomtrenging. Hans lille roman Historien om Alcidalis og Zelide, som var en etterligning av Honoré d'Urfés Astea, var også verdsatt.[9] Et eksempel på Voitures eleganse som lyriker er Sous un habit de fleurs la Nymphe que j'adore[11], som har blitt kalt for Solnedgangssonaten. Første vers lyder:
- Sous un habit de fleurs, la Nymphe que j'adore,
- L'autre soir apparut si brillante en ces lieux,
- Qu'à l'éclat de son teint et celui de ses yeux,
- Tout le monde la prit pour la naissante Aurore.
I Kai Friis Møllers oversettelse:
- Den nymfe jeg, jeg tilbeder, gav blomstersmykket møde
- og stråled så livsaligt forleden aften her,
- at, fortryllet af den huds og de øjnes klare skjær,
- alverden hende tog for den unge morgenrøde.[9]
Voiture døde den 26. mai 1648 ved utbruddet av Fronden, en periode med borgerkrigslignende uroligheter, som drepte det samfunn som han hadde blitt vant med. Etter hans død ble hans Œuvres (samlede dikt) offentliggjort i 1650.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Poème La Belle Matineuse (1635)
- Lettre sur la prise de Corbie (1636)
- Lettre de la carpe au brochet (1643)
- Épître à Monseigneur le Prince sur son retour d'Allemagne (1645-1648)
- Sonnet d'Uranie (1647)
- Poésies de M. de Voiture (posthumt, 1650)
- Lettres de Voiture (posthumt, 1729)
- Lettres et poésies (posthumt, 1855)
- Poésies (2 bind, posthumt, 1971)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Vincent-Voiture, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Voiture,_Vincent, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6j46ggh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12393487j, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=vincent;n=voiture[Hentet fra Wikidata]
- ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library
- ^ Biblioteca Virtual Miguel de Cervantes, BVMC person ID 1990, besøkt 13. mai 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 12393487j, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
- ^ a b c d Beyer, Edvar et al (1972): Verdens litteraturhistorie. Bind 4 Klassisismen. Oslo: Cappelen, s. 129
- ^ Lenotre, G. (1930): Le Château de Rambouillet, six siècles d'Histoire, Calmann-Lévy, Paris. Nyutgivelse Denoël, Paris, 1984, s. 27-29
- ^ Sous un habit de fleurs, la Nymphe que j'adore
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Vincent Voiture – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Tekster av Vincent Voiture, Wikisource